Rekordhøy innbetaling til Kunstavgiften i 2015

Sett under ett økte innbetalingene til Kunstavgiften med nesten 30 % i 2015. Det er en historisk høy prosentvis økning, hvis man ser bort fra 2007 hvor avgiftsinngangen økte med over 75 % fra året før. Dette hadde klar sammenheng med den lovbestemte utvidelsen av avgiftsgrunnlaget som skjedde samme år, da kunsthåndverk og foto ble inkludert i forbindelse med innføring av følgerett i Norge. Samtidig ble kunstavgiftssatsen økt fra 3 til 5 %. 

De økte innbetalingene i 2015 har imidlertid ingen tilsvarende strukturelle årsaker, og den rekordhøye økningen i innbetalingene til kunstavgiften reiser dermed spørsmålet om hvorvidt det også har skjedd en tilsvarende økning i kunstomsetningen - eller om økningen hovedsakelig skyldes mer effektiv innkreving av avgiften. Det er ikke mulig å gi et eksakt svar på dette. Mest sannsynlig spiller begge forklaringer inn. Informasjonsvirksomhet og oppfølging av innbetalinger fra kategorien offentlig utsmykking har vært et særlig satsningsområde i 2014 og 2015, og innbetalingene fra denne kategorien er nær doblet fra 2014. Økt statlig byggevirksomhet hvor større utsmykkingsprosjekter inngår (kilde: KORO), forsterker effekten. Men det er viktig å påpeke at innbetalingene har økt også i alle øvrige kategorier. En annen mulig årsak til økningen er at kjøp av kunst i Norge anses som et godt investeringsalternativ i dagens situasjon, med lav rente og kronekurs over lang tid, og hvor svak vekst preger de fleste andre norske næringer. Økt etterspørsel på grunn av høy kvalitet og profesjonalisering av salgs- og markedsføringsvirksomhet, kan man heller ikke se bort fra.

Samlet avgiftsinngang målt i kroneverdi er også historisk høy. Justert for prisstigning ligger den imidlertid fortsatt ca. 11 % under nivået fra 2007.

Kunstomsetning i Norge

Opplysninger som følger av innbetalingene av kunstavgift gir mulighet til utarbeidelse av tabeller og sammenstillinger som kan speile utviklingen innenfor aspekter av kunstomsetningen i Norge (figur 1). Når det gjelder beregning av samlet kunstomsetning, må det presiseres at det er faktisk innbetalt avgift som danner grunnlaget for beregningene. Omsetning av verk med salgspris under 2 000 NOK er ikke avgiftsbelagt, og det foreligger ikke noe samlet beregningsgrunnlag for slike salg. Underrapportering og manglende avgiftsinnbetaling forekommer også. Reelle tall for samlet norsk kunstomsetning må derfor antas å ligge noe høyere enn det som kan stipuleres fra avgiftsinnbetalingene.

Regional fordeling

I 2015 ble det innbetalt kunstavgift fra 810 foretak. Dette er 59 flere enn i 2014 og en økning på nesten 8 %. Av alle innbetalende foretak sto 10 av dem for til sammen 34 % av den totale avgiftsinngangen. 8 av disse 10 er private, kommersielle foretak og 9 av dem er lokalisert i Oslo.

Oslo-regionens markante dominans speiler at hoveddelen av kunstavgiftsinnbetalingene er knyttet til den kommersielle, private og ikke minst profesjonaliserte delen av markedet, i tillegg til utsmykkingsinstitusjonene. Tall for avgiftsinngang i regionene utenfor Oslo er ofte styrt av omsetningsresultatene for noen få, ledende kommersielle gallerier og kunsthandlere. Omsetningen for øvrig i distriktene preges av et idealistisk og frivillighetsbasert kunstmarked. Enkelte år kan offentlige utsmykkingsprosjekter gi uforholdsmessige store utslag, men over tid har fordelingen mellom fylkene vært relativt stabil fra år til år (figur 2 og 3). 

Oslos relative andel av totalt innbetalt kunstavgift har imidlertid gradvis blitt noe redusert i forhold til alle øvrige regioner de siste årene, og denne trenden fortsetter i 2015. Alle fylker unntatt Aust-Agder økte sine totale innbetalinger til Kunstavgiften. Blant de fire største regionene i kunstavgiftssammenheng utenfor Oslo er det verdt å merke seg at innbetalingene fra Rogaland har økt med 13,9 %, til tross for at regionens næringsliv for øvrig er preget av nedgangstider. Innbetalinger fra Hordaland økte med hele 62 %, og dette er også fylket med størst økning av relativ andel (figur 4 og 5). 

Innbetalingskategorier

Til og med 2016 har avgiftspliktige blitt registrert i fire hovedkategorier: Offentlige institusjoner, kunstforening/-senter, galleri/kunsthandel/antikk og forening/enkeltperson. I 2015 ser man en økning av faktiske innbetalinger for alle hovedkategorier bortsett fra kunstforeninger og -sentre, som i 2015 opplever en reell nedgang for andre år på rad. Norske kunstforeninger og kunstsentre driver verdiskapning på mange nivå i kraft av sin kunstfaglige kompetanse, utvikling av regionale kunstprosjekter osv. Flere regionale kunstsentre har de senere år i praksis blitt omgjort til kunsthaller og visningssteder med mindre fokus på salg, noe som kan bidra til å forklare nedgangen. Målt mot de kommersielle aktørene er denne kategoriens betydning for norsk kunstomsetning i økonomisk forstand, som diagrammet viser, uansett liten (figur 6 og 7). 

Hoveddelen av avgiftsinngangen stammer fra omsetning i kommersielle gallerier og kunstforetak, som sto for 75,6 % i 2015. Denne delen av kunstomsetningen omfatter også investeringssegmentet. Her skjer omsetning ofte på tvers av landegrenser, og markedet påvirkes av finansielle svingninger og trender internasjonalt, i større grad enn de øvrige kategoriene. Siden den kommersielle delen av bransjen er økonomisk dominerende i kunstmarkedet, vil utviklingen i norsk kunstomsetning kunne reflektere konjunkturer i det internasjonale kunstmarkedet. Finanskrisen i 2008 er for eksempel godt synlig på grafen over innbetalt kunstavgift, og la en tydelig demper på kjøpelysten også i det norske kunstmarkedet.

Den relative fordelingen mellom kategoriene har tradisjonelt vært ganske stabil fra år til år. Men i 2015 taper alle andre kategorier terreng til kategorien ”offentlige institusjoner”, som viser en markant økning på nesten 5 %. Hoveddelen av denne kategorien gjelder avgiftsinnbetaling i forbindelse med utsmykking i kommunal og statlig regi, og kan ses i sammenheng med økte bevilgninger de senere år til regionale kunstprosjekter og økt offentlig byggevirksomhet. Det er også mulig at BKHs styrking av innkrevingsarbeidet og særlige innsats på dette området i 2014 - 2015 kan ha hatt betydning. 

Første- og annenhåndsmarkedet

I kategorien Galleri/Kunsthandel/Antikk finner vi det meste av annenhåndsmarkedet og kjøperne som tilhører samler/-investeringssegmentet, hvor prisene pr. verk er gjennomgående høyere enn ved førstehåndsomsetning. Det er likevel verdt å merke seg at langt over halvparten av innbetalingene kommer fra førstehåndsmarkedet, som totalt sett har hatt en langt mer positiv utvikling for betaling av kunstavgift de senere år enn annenhåndsmarkedet, og som sammen med utsmykking står for nesten 80 % av total avgiftsinngang figur 8).

© Bildende Kunstneres Hjelpefond 2016